BESKRIVELSE AV OLDTIDSVEIEN ØST   STREKNINGEN  SLÅBRÅTEN - NYLENNA

 

Foranledningen til at Oppegård Historielag har satt opp redegjørelsen nedenfor, er summen av de tiltak kommunen har satt i verk i og i nærheten av  bebyggelsen på Slåbråten og Sætreskogen.  Vi har mistet noen meter av Oldtidsveien lengst sør, som følge av ny tilførselsvei til nytt boligområde østenfor.  Omlegg av lysløypa har berørt veien, og ny barnehage kan risikere å gi negative virkninger hvis det ikke blir passet på.

Oppegård Historielag har merket seg at kommunen nå aksepterer at Oldtidsveien mellom Oslo og Østfold, og gjennom Sverige og videre til København, gikk gjennom dette området, og at den definerte traseen  går rett nordover i fortsettelsen av Bjerkeveien. Forhåpentlig vil kommunen sørge for at det blir etablert en tilkomst fra Bjerkeveien, over Rolf Presthusvei, og direkte inn på Oldtidsveitraseen.

I nyere tid ble det anlagt flere militære stillinger langs Oldtidsveien.

Fra Karl den 12.`s angrep på Norge i 1716 er vi særlig kjent med Sætre skanse nede veg Haugbro. Mindre kjent er det at det i området nord for Bjerkeveien, og delebekken mellom Greverud og Sætre, også lå en ”sperrestilling”. Denne delen av vår forsvarshistorie burde det også vært en oppgave å ta vare på. Dessverre ble den delen av anlegget som lå mellom den eldste lysløypetraseen og Bjerkeveien ødelagt ved anlegg av Rolf Presthus vei. Det er imidlertid sannsynlig at området ved barnehagetomta var oppmarsjområde for utstyr tilhørende skansen.

Oldtidsveien anses nå fredet. Det skal da ikke gjøres nye inngrep i traseen. Dette må bli konsekvensen for endring av lysløypetraseen. Historielaget har gått inn for at det gjøres enkle arkeologiske undersøkelser i området. Oppegård Historielags primære interesse i saken er å sikre at nye anlegg ikke forstyrrer fornminner i nærheten.

Oppegård Historielag ønsker a se hele strekningen av Oldtidsveien i dette området under ett.

Nedenfor vil Historielaget sette saken om den nye veien, barnehagetomta, omlegg av lysløypa, og evt ny skole nord for dette området,  inn i en større sammenheng.

Oldtidsveien mellom Oslo og Haugbro med forbindelse videre både til København og til Stockholm går altså gjennom dette området.  Fra Fløysbonn i nord går veien forbi Sønsterud, Sagstua, Grytebråten og Nylenna, forbi de nye anleggene nevnt ovenfor, over Bjerkeveien ved delebekken og videre gjennom bebygde områder ned mot Haugbro. Gjennom nærings- og bebygde områder, og landbruk, er traseen usynlig, ofte helt borte for lengst.

I forbindelse med reguleringsplanen for utbygging av ”Øvreskogen” der tilførselsveien (nå Rolf Presthus vei) inngikk, ble det dessverre fra Fylkeskommunens representant gjort en historieløs og feilaktig konklusjon om at: ”det ikke fantes noen spor av noen oldtidsvei i området”. Denne uttalelse var dårlig kvalitetssikret, og vi mistet noen flere meter av Oldtidsveien.

Oldtidsveitraseen er beskrevet av flere kjente historikere og den er bl.a. omtalt i Aftenposten og St. Halvard i 1962. Gamle kart gir også føringer hvor oldtidsveien har gått, og traseen var nylig blitt skiltet.

I samarbeide med arkeolog fra Akershus Fylkeskommune, og Norges Metallsøkerforening, gjennomførte Oppegård Historielag høsten 2003 en nøye undersøkelse av den gamle veien fra Bjerkeveien og ca.1 km nordover, for å få fastlagt dens rette trasè og alder. Funnene fra undersøkelsen var rikelige, og de ble innlevert til undersøkelse ved Universitetets Kulturhistoriske Museer (tidl. Oldsakssamlingen). Svarene står å brev fra Universitetets Kulturhistoriske Museer. Her gjengis ordrett konklusjonen:

”Sammen med funn fra tidligere registreringer i området  tyder dette på at veifaret var i bruk før 1536 og omfattes derfor av bestemmelsene i Lov om kulturminner, §3 første ledd. Av dette følger at videre forstyrrelser i området er forbudt”.

Etter å ha fått fastslått Oldtidsveiens trasè og de nevnte funns alder, har Oppegård Historielag hatt flere befaringer i området, både med representanter fra fylkeskommunen og fra Universitetets Kulturhistoriske Museer. Det er bred enighet om at Oldtidsveien må ha gått nettopp her og at vi nå må gjøre alt som kan gjøres for å ivareta den viktige historiske arv som veitraseen representer Derfor må videre skader på veifaret forhindres.

Det var nok et paradoks for oss at der hvor Historielaget ikke lenger fikk lov til å grave med mureskje, kunne drifting av skogmaskiner og lignende. Vi måtte bare innse at dette skyldes formelle sider ved saksbehandlingssystemene. Vi regner imidlertid med at Oltidsveien og området rundt denne fra nå av respekteres av alle parter, også private eiere.

Historielaget har pekt på at kommunen har et eget-ansvar med å ivareta sine kulturminner, utover det fylkeskommunen evt. anbefaler. Oldtidsveien har også nasjonal betydning. Kommunen må kjenne sin historie, og ha en plikt til å informere utbyggere om de kulturminner som kan ligge i et utbyggingsområde. Da de gjennomgående kommunikasjonslinjene fra gammelt av er et særtrekk ved Oppegårds historie, må de gamle veitraseene gis en spesiell stilling i kommunehistorien. De viktigste veitraseene er som kjent i ferd med å bli GPS-festet i et samarbeide mellom historielaget, kommunen og fylkeskommunen. Vi  har også, som nevnt, etablert nært  samarbeide med Universitetets Kulturhistoriske Museer.  Vi regner med at arbeidet fører til at veien blir tegnet inn på  kommunens grunnkart - endelig.

Veistrekningen er gått opp sammen med representanter for fylkeskommunen og Norsk Kulturhistorisk Museum (tidl. Oldsaksamlingen). Vi forventer at dette skal føre til at veien blir inntegnet i verneregisteret (Askeladden), og dermed anses fredet.

Vi har hatt – og har kanskje fortsatt - tilsvarende situasjoner langs øvrige Oldtidsveier i kommunen, men ser fram til et betraktelig bedret samarbeid med kommune og fylkeskommune om for eksempel Kirkeveien øst-vest, og Oldtidsveien på langs av Svartskogplatået.

 

Kolbotn april 2005   Egil Wenger