________________________________________________________
NOTAT
TERRASSEFORMASJONER I SANDBUKTSKOGEN OPPEGÅRD
I Oppegård kommune, noen få 100 meter sør for bygrensa til Oslo, i vestskråningen opp fra Bestemorstranda og nedover mot Ingierstrand, befinner det seg en del naturformasjoner, som har vært lite påaktet opp gjennom årene. Det dreier seg om en god del terrasser eller tufter spredt rundt i terrenget og ganske høyt opp i terrenget. Flatene er for det meste forholdsvis små, men også til dels store.
Kjent bruk av en del av disse terrassene var som underlag for telting og småhytter i 1930-40-årene. Det gjaldt sommerturister fra Oslo, som tok bo med seg og familien mer eller mindre hele sommeren.
Ved en kulturminneregistrering i 1993 ble det tatt til orde for at en del av terrassene i terrenget syntes å være noe mer enn spor etter den kjente bruken i nyere tid. Det ble gjort arkeologiske registreringer over 2 somre, og fastslått at mengden av denne typer terrasser i Sandbuktskogen, som området etter hvert ble kalt, var ca. 300 stk. De er spredt i høyde
ca. 15 m til over 50 m over havnivå, og de befinner seg i hovedsak fra Bestemorstranda ned til Sandbukta (ca. 500 m). Det er også påvist et lignende anlegg ca. 3 km lenger sør, ved Bekkensten (ca. 30 terasser/tufter).
Det ble laget 2 rapporter fra dette arbeidet (v/Ole Rojahn, ark.mag.), om undersøkelse av terrenget (1993), og den arkeologiske utgravingen av en terrasse (1994). Både pollenprøver i området, og 14C-dateringer viser at det var stor aktivitet i området mellom ca. år 800 fKr og ca. år 400 eKr., da det synes som om mennesklig aktivitet opphører i dette området. Ny aktivitet synes å ha oppstått på 15-1600-tallet, og som nevnt i nyere tid. Dateringene av innsendt materiale er utført av ekstern og nøytral ekspertise.
Nye utgravinger i 1997 av 2 andre terrasser, v/arkeologene Lil Gustavson og Heidi Gjøstein Resi, bekrefter delvis påvist alder.
En nærmere orientering om andre forhold tilknyttet funnene, kan leses på vedlegg ”Jernalderfunn på Svartskog”.
Det er ikke mulig å finne skriftlige kilder for området fra eldre tid.
Det har vært befaringer i området ved en rekke historikere og arkeologer fra Norge,
bl.a. professor Lillehammer ved Arkeologisk Museum i Stavanger, arkeolog Petter Molaug ved Riksantikvaren, og Christian Keller ved Oldsaksamlingen.
Pollenprøver er utført av Helge I. Høegh ved Oldsaksamlingen, fosfatkarteringer av Anders Forsberg ved Arkeologisk Museum, Stavanger, og 14 C-dateringer av
Beta Analytic Inc. USA.
Underveis i arbeidet ble det kjent at lignende anlegg fantes i Mãlardalen i Sverige, Helgø (som var forløper for det senere Birka), og Sigtuna. Ole Rojahn var på besøk hos daværende Riksantikvar i Sverige, Kristina Lamm, for befaring der, og mottok besøk av Lamm, med befaring av Sandbuktskogen: Hennes kommentar om området kan i korthet uttrykkes slik: ”Just som hemtagna !”
Lignende anlegg er for øvrig ikke påvist andre steder i Norge. Det er stor usikkerhet omkring hva fenomenet kan ha representert. Ingen har hittil kunnet gi annet enn usikre teorier i fortsettelsen av de tolkningene som har vært gjort.
Oppegård Historielag er på søk etter mulige forklaringer, for eksempel i forhold til bydannelsen i Oslo ?
Vi er oppmerksom på at det er behov for ytterligere utgraving. Vi er på søk etter aksept for slike tiltak (området er vernet), og evt. midler til å gjennomføre graving. Ekspertise regner vi med er tilgjengelig, dersom midlene stilles opp.
Nov. 2004
v/Egil Wenger
I samarbeid med Ole Rojahn