Sjødal

Gnr 37.1, Sodall (1578), Sjødahl (1723).

Selve gården ligger helt syd på Svartskogplatået og grenser mot Ås. Den har ca 140 mål innmark og ca 750 mål skog. Mesteparten av skogen er i skråningen ned mot Bunnefjorden som gården grenser til i vest. Regnes som en av de 17 middelaldergårdene i O.

Fra gården og ned til sjøen er det en dal med gammelt veifar som antagelig har gitt gården navn. Vestre oldtidsvei går gjennom tunet. En regner med at gården er ryddet i yngre jernalder dvs 5-600 eKr, men funn tyder på også eldre bosetning i området.

Det er funnet rester av en bygdeborg og steinmurer som kan ha vært forsvarsverk. I 1664 regnes Sjødal som en halvgård og skulle da betale ett lispund salt (ca 7,9 kg) og ett lispund malt korn i skyld (skatt). Dette tyder på at Sjødal drev med saltutvinning på den tid.  I 1723 ser vi at skylden er kommet opp i 16 lispund tunge (korn).

Sjødal var den siste gården i Oppegård som leverte melk, men sluttet helt med dyr på slutten av 1960-tallet.

På gården var det en kilde som aldri gikk tom, men etter at kloakktunnelen fra Vinterbro til Sjødalstrand ble laget er den helt tørr.

Eiere:  Ca 1650-75 Halvor Asbjørnsen S.  Ca 1675-98 Nils Halvorsen S. 1698-1714 Reier Rasmussen S.  1714-34 Åsmund Olsen S.  1724-1740 Svend Reiersen S.  1735-1760 Haagen Hansen S. (En liten eierpart).  1740-60 Johannes Svendsen S. (deleier).  1760-79 Haagen Hansen S.  1779-85 Gunder Larsen S.  1785-1812 Mathias Jørgensen S.  1812-37 Hans Larsen Sjødal.  1837-47 Johan Hansen Blylaget og Ragnhild Jørgensdatter S.  1847- 81 Hans Jørgen S.  1881-1919 Hans Johan S.  1919-47 Harald Christian Sjødal. 1947-80 Ingvald S.  1980-  Jon Harald S og Per Oskar S. Med en halvdel hver.    

Husmannsplasser: Sjødalstrand, Sjødalsenga og Bergstuløkka (Sjødalseie). Sjødalsenga ligger midtveis ned i Sjødalen. Eies i dag av n Oslo-familie som bruker det som feriested. Bergstuløkka lå på platået helt inntil grensen mot Ås. Bare noen hustufter står tilbake.

(Lokalhistorisk skrift nr 1 av Willy Østberg)